Innholdsløse nordnorske beretninger Vol. 3 – Revidert med fotnoter

Her skal det berettes videre om små og mellomstore begivenheter i smørvikværingenes heller grå og traurige hverdagstilværelse, fjernt, akk så fjernt fra verdens forlokkende maktsentra. 
Ettersom teknologien også etter hvert innhenta Smørvika, var det ikke til å unngå at man der, som ellers i det vi i dag kjenner som den vestlige verden, tok i bruk moderne teknologi.La meg, før jeg går videre, nevne et transportmiddel, som viset seg å bli sentralt i de begivenheter som jeg i den videre framstilling skal forsøke å beskrive brokker av. Det dreier seg om bilen. 1) 
Til Smørvika var altså bilen kommet, om ikke for å bli, så i alle fall for å sette sitt preg på en i historisk sammenheng antakelig svært begrenset tidsperiode.
Ollvar i Smørvika 2) var en av dem som tidlig skaffet seg en lastebil, hvormed han på bestilling drev befordring av ulike vareslag, som for eksempel høy eller grus. En gang ble han til sin ergrelse forbikjørt av en drosjebil, som milevis hadde ligget bak ham og tuta. På ei noenlunde rett og oversiktlig strekning så drosjesjåføren sitt snitt til å tvinge seg forbi. Da så også Ollvar sitt snitt  til å gjøre en finte med lastebilen, slik at han skrapte opp hele sida på drosjebilen. For å gjøre ei lang beretning kort: Det endte i herredsretten, som det kanskje den gang het. Her måtte den snarrådige automobilfører svare for sine handlinger. Det gjorde han med glans, idet han uttalte til sitt forsvar:

– Ke ainnæ kuinn eg gjær, når deinn der steintuillingen kom å kjaur førbi meg på mi venstersiæ!

Seinere, ved ei anna anledning, gjorde den samme Ollvar seg atter bemerket i det lokale trafikkbildet, men denne gang som passasjer.

Nærmere bestemt som påsitter på sin nabo Ødevarts traktortilhenger. Hvorfra de kom, og hvor ferden siden endte, er for lengst skjult i forglemmelsens tåke. Men nettopp denne dagen høvde det seg så forkjært at øvrigheten, i en bilsakkyndiges skikkelse, observerte dem.

Nå blir traktor, med tilhenger og påsitter stanset, og øvrighetspersonen påpeker – en smule bryskt, kan man forestille seg –  at passasjeren må forlate tilhengeren uten unødig opphold 3).

Nå er det at Ollvar uttaler disse ord, som der i bygdasenere er blitt som et munnhell. Mens han sitter der, med sin rake rygg lent mot forkarmen i traktortilhengeren, med armene over kors og med sitt bå blikk vendt ut mot horisonten,  ytrer Ollvar med et sukk:

– No førtæl deinn sakkyndige meg spilder nytt!

Fotnoter:

1)  Bilen. Egentlig «automobilen», men menneskets aldri sviktende forkortingstrang har gjort at denne metallkasse på fire hjul, selvdrevet ved hjelp av en eksplosjonsmotor, hos oss  er blitt hetende «bilen». Blant våre brødre- og søsterfolk, som eksempelvis det tyske, har man villet det annerledes, og beholdt kun første ledd: «Auto». Hos engelskmannen (og engelskkvinnen) heter det «car»,  men gi nå pokker i det, da, la oss komme videre i historia! Jada, men la meg til slutt skyte inn at benevnelsen «trikken» kommer på samme vis fra «elektrikken». Hvis utviklingen hadde forløpt litt annerledes, ville vi kanskje i dag, fordi det opprinnelig het hestedrosje, ha kalt sporvognen for «hest», eller snarere «est», som jo er det danske ord for en estlending. Spiller ingen rolle. Nå for tida heter det «T-banen».

2)  O. Smørvik er muligens tidligere omtalt i en tidligere artikkel.

3) For så heter det faktisk  i forvaltningen. Og dene resulutte reaksjon fra en myndighetsperson kom formodentlig som et resultat av at kjøredoningen i dette tilfellet neppe verken var godkjent eller sertifisert for personbefordring.

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Fortelling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s